Skinnvotten

Det var en gang en gammel mann.

En kald vinterdag gikk han tur med hunden sin gjennom skogen.

Plutselig mistet den gamle mannen den ene votten sin i snøen.

Han gikk videre uten å merke at han hadde mistet votten.

Utpå ettermiddagen kom en mus pilende.

Den smatt inn i votten og pep:

– Dette skal være huset mitt i natt.

Etter en stund kom det en liten frosk hoppende bort til votten. Frosken spurte:

– Hvem er det som bor i denne votten her?

– Pilemus Silkehår. Og hvem er du?

– Friskefrosk Langelår. Kan jeg få bo sammen med deg?

– Ja da, bare kom inn.

Da sola holdt på å gå ned, kom det en hare hoppende.

Den stanset foran votten og spurte:

– Hvem er det som bor i denne votten her?

– Pilemus Silkehår og Friskefrosk Langelår, og hvem er du?

– Jeg er Haremann Hopsadans, får jeg lov å bo sammen med dere?

– Ja da, kom inn.

Nå var det tre dyr som bodde i votten, og det ble veldig varmt. Utpå kvelden kom en rev luskende.

Den stanset ved votten og spurte:

– Hvem er det som bor i denne votten her?

– Pilemus Silkehår og Friskefrosk Langelår og Haremann Hopsadans. Hvem er du?

– Jeg er Revemor Silkesvans. Kan jeg få bo sammen med dere?

– Ja da, bare kom inn.

Nå satt det fire dyr i votten og tittet ut i skogen. Plutselig kom en ulv labbene gjennom snøen. Ulven stanset ved votten og spurte:

– Hvem er det som bor her?

– Det er Pilemus Silkehår, Friskefrosk Langelår, Haremann Hopsadans og Revemor Silkesvans, men hvem er du?

– Jeg er Ulven Aldrimett. La meg få bo hos dere.

– Ja da, kom inn.

Ulven smøg seg inn i votten, og nå var de fem dyr der inne.

Etter en stund kom det et villsvin tuslende forbi.
Det stanset og spurte:

– Hvem bor i denne votten?

– Pilemus Silkehår, Friskefrosk Langelår, Haremann Hopsadans, Revemor Silkesvans og Ulven Aldrimett, men hvem er du?

– Jeg er Villsvinet Trynebrett. Kan ikke jeg også få bo i votten?

– Hvis du ikke er for tykk, så.

– Å nei da, jeg skal gjøre meg så liten jeg kan.

– Ja, kom bare inn.

Nå satt det seks dyr i votten, og det var veldig trangt, de kunne nesten ikke røre seg.

Da knakk det i en kvist, og så kom en bjørn labbene.

– Hvem bor i denne votten her? brummet bjørnen.

– Pilemus Silkehår, Friskefrosk Langelår, Haremann Hopsadans, Revemor Silkesvans, Ulven Aldrimett og Villsvinet Trynebrett, men hvem er du?

– Jeg er Bamsefar Labbdiger, kan jeg få bo sammen med dere?

– Vi kan ikke la deg komme inn, vi har ingen plass.

– Å jo da, trykk dere sammen, så går det nok.

Og så krøp bjørnen inn i votten, det knaket i alle sømmene, for nå var det syv dyr som bodde der.

I mellomtiden oppdaget den gamle mannen at han hadde mistet votten sin. Derfor gikk han og hunden tilbake for å lete etter den. Hunden løp foran, og fikk se votten som rørte seg i snøen, akkurat som om den var levende.

Da begynte hunden å bjeffe: «Voff, voff, voff.»

Alle dyrene sprang ut av votten og ble borte i skogen.

Den gamle mannen tok på seg votten sin, og han kunne ikke skjønne at den var så god og varm inni, når den hadde ligget i snøen så lenge.

Snipp snapp snute, eventyret er ute.