test

Det var en gang en gammel dame som bodde i en bitte liten landsby ved siden av en stor og farlig skog i Iran. Hun hadde en datter som var gift og bodde på den andre siden av skogen. ​

Hun savnet datteren sin og en dag bestemte hun seg for å dra og besøke henne til Eid.

For å komme dit, måtte hun krysse den farlige skogen. ​

Hun gjorde i stand en skreppe med mat, tok på seg sko og sin lange svarte blomstrede chador, og dro av sted. ​

Hun gikk og gikk, helt til hun forsvant dypt inni skogen. ​

Mens hun gikk sang hun: ​

Alå doxtar balå qorbunatam man, be ghorbat rafti o heirunatam man. ​

(Min kjære datter jeg elsker deg, du har dratt til et fremmed sted og jeg leng-ter etter deg.)

Plutselig var det en ulv som dukket opp foran den gamle damen, og hun stivnet til. ​

«Nam, nam, nam, for et deilig måltid,» sa ulven og siklet grådig. ​

Den gamle damen tok seg sammen og sa: ​

«Jeg er da ikke deilig mat, jeg er tynn med mage flat. Kroppen min har lite fett, spiser du meg, blir du ikke mett.» ​

Ulven ble helt tørr i munnen og sa: ​

«Hva skal jeg gjøre da, jeg er så sulten?» ​

Og gamle damen svarte: ​

«La meg dra til min datter til Eid og spise ris med lammespyd. Når jeg har blitt tjukk og mett, kommer jeg som en deilig rett, som kan spises på ett brett.» ​

Det syntes ulven var en god idé og han ba den gamle dama om å skynde seg, for han var kjempesulten! Hun skyndte seg av gårde.